Grunnvann

Den sonen av grusavsetningen hvor porene er fylt med vann kalles mettet sone. Mellom jordoverflaten og grunnvannet finnes en sone som hvor porene ikke er fylt med vann. Den kalles umettet sone. Grensen mellom mettet sone og umettet sone kalles grunnvannsspeil. Vannspeilet er ikke flatt. Forenklet kan vi si at det har samme hellingen som terrenget.

Det høyeste punktet på grunnvannsspeilet kalles grunnvannsskillet. Skillet går som en rygg tvers over flyplassområdet. Grunnvannet sørvest for skillet strømmer mot ravineområdet. Nordøst for skillet strømmer grunnvannet mot Hersjøen og grytehullsjøene. Grunnvannsmagasinet på Romerike er om lag 100 km2 stort. Flyplassområdet ligger over en tiendedel av magasinet. Dybden til grunnvannet inne på flyplassområdet er fra 5 til 25 m. Strømningshastigheten varierer, men er i størrelsesorden ca 1-2 m/døgn inne på flyplassområdet. 

Grunnen langs banesystemene fungerer som jordrenseanlegg for både flyavisingsvæske og baneavisingsvæske som tilføres gjennom vintersesongen. I all hovedsak brytes kjemikaliene ned i grunnen før de når grunnvannet ved mikrobiologiske prosesser. Dvs at det er de naturlige jordbakteriene som bryter ned de tilførte kjemikaliene. For å ha kontroll med prosessene tilføres det gjødsel og det utføres overvåkning. Det har også i flere år blitt gjennomført flere forskningsprosjekter for å bestemme tålegrensene, dvs å kunne bestemme hvor stor belastning av avisingsvæske grunnen kan bryte ned.

Grunnvannskvaliteten i hele grunnvannmagasinet er preget av høyt innhold av mineraler og er oksygenfattig, og tilfredsstiller ikke kravene i drikkevannsforskriften. Dette er den naturlige tilstanden og omfatter i hovedsak for høyt innhold av enkelte kationer pga naturlig oppløsning av mineraler. Sedimentene i grunnen på Gardermoen er spesielt rike på kalk og jern / mangan rike mineraler. Grunnvannet er også enkelte steder fortsatt påvirket av tidligere aktiviteter fra før utbygging av hovedflyplassen, spesielt fra Forsvarets aktiviteter og 2. verdenskrig.

Driften av flyplassen har i veldig liten grad påvirket grunnvannskvaliteten. Dette er dokumentert ved gjennomføring av et omfattende overvåkningsprogram.

Krav fra miljømyndighetene
Det er strenge miljøkrav til driften av lufthavnen. Statens forurensningstilsyn (SFT) og Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har gitt OSL egne utslippstillatelser ut fra henholdsvis Forurensningsloven og Vannressursloven. SFT har gitt lufthavnen tillatelse til å drive avising av fly og banesystemer og til å slippe ut avisingskjemikalier til grunnen langs banesystemene. Det er forutsatt at grunnen skal fungere som jordrenseanlegg. Det er stilt vilkår om at grunnvannet og vassdragene rundt lufthavnen ikke skal påvirkes. SFT har også gitt tillatelse til et system for fylling av drivstoff på fly.

NVE har gitt tillatelse til begrensede senkninger av grunnvannsnivåer inne på flyplassområdet, samt utslipp av drenert grunnvann til Sogna-vassdraget som ligger plassert vest for flyplassen. Det er stilt vilkår om at grunnvannsballansen utenfor flyplassområdet ikke skal påvirkes, og at de naturlige erosjonsprosessene i ravineområdet ikke skal påvirkes.

Vassdrag og Naturmiljø rundt lufthavnen
Vest for flyplassen renner elvene Sogna og Vikka. Dette er små side vassdrag til Leira vassdraget. I deler av Sogna sitt avrenningsområde ligger også Romerike landskapsvernområde som er et ravineområde med spesielle vernekvaliteter. Både Sogna og Vikka får tilført vann fra grunnvannet som strømmer ut fra grunnvannsmagasinet. Erosjonsprosessene og utformingen av landskapet er derfor kontrollert av hvordan grunnvannet strømmer ut fra Gardermoen området. NVE har derfor stilt vilkår om at driften av flyplassen ikke skal påvirke de naturlige erosjonsprosessene i ravineområdet. Det er gjennomført overvåkning av prosessene i en 10 års periode hvor det er dokumentert at etableringen og driften av Oslo lufthavn ikke påvirker ravinesystemet.

OSL gjennomfører overvåkning av vannkvaliteten i Sogna. Resultatene viser at vassdraget er et sterkt påvirket vassdrag, spesielt mht innholdet av næringsstoffer, bakterier og partikler. Det er dokumentert at det i hovedsak er landbruksaktiviteter i Sognas avrenningsområde som er kilden til denne forurensningen. I smelteperioder om vinteren blir det også transportert små mengder av avisingskjemikalier til Sogna. Disse mengdene er så små at de ikke påvirker vannkvaliteten. Det er et høyt innhold av organisk materiale i vassdraget som kommer fra naturlig avrenning og erosjon i avrenningsområdet. Resultater fra overvåkning viser at utslippene fra OSL ikke påvirker vassdraget ytterliggere i forhold til de andre kildene. 

Øst og nordøst for flyplassen er det flere mindre innsjøer, såkalte grytehullsjøer som er vernet. Disse sjøene ligger i forsenkninger i landskapet som ble dannet i slutten av den siste istiden, for ca 10.000 år siden. De fleste grytehullsjøene er eller har vært i kontakt med grunnvannet, dvs at grunnvannet og vannet i sjøene har kontakt. Andre sjøer er ikke eller har ikke vært i kontakt med grunnvannet. Det er derfor et stort mangfold av økologisk systemer som er sårbare for ytre påvirkninger. Det er viktig at driften av Oslo lufthavn ikke påvirker disse systemene. Overvåkning viser at det er ingen påvirkning fra lufthavnen.